Den økte utbredelsen av elektriske biler i Norge har bakgrunn i flere faktorer. For det første har norske myndigheter innført en rekke incentiver for å stimulere til kjøp og bruk av nullutslippsbiler, som del av en større satsing på å redusere klimagassutslipp. Dette inkluderer blant annet momsfritak, fritak for engangsavgift og bom- og fergeavgifter, billigere parkering og tilgang til kollektivfelt.
For det andre har teknologien for elbiler blitt betydelig bedre de siste årene. Rekkevidden har økt betraktelig sammenlignet med tidligere generasjoner elbiler, og det har kommet flere modeller med bedre komfort og kjøreegenskaper. Dette har gjort elbil til et mer attraktivt alternativ for stadig flere.
Til sammen har insentivene og den teknologiske utviklingen bidratt til at over 50% av nybilsalget i Norge i 2023 var elektriske kjøretøy. Andelen elbiler er høyere her enn i noe annet land. Denne utviklingen har imidlertid også medført utfordringer knyttet til kapasiteten i ladeinfrastrukturen.
Dagens ladeinfrastruktur
Norge har i dag over 10.000 offentlig tilgjengelige ladepunkter fordelt på rundt 3.000 ladestasjoner. Dette tilsvarer omtrent 2 ladepunkter per 1000 innbyggere, noe som er blant de høyeste tetthetene i verden.
Imidlertid er ladeinfrastrukturen ujevnt fordelt geografisk. De fleste ladestasjonene er konsentrert rundt de store byene og langs hovedveiene. I distriktene er tilbudet svært begrenset. I Finnmark finnes det for eksempel bare 16 hurtigladere, noe som gir under 1 hurtiglader per 1000 innbyggere.
Myndighetene har en ambisiøs målsetning om at det i 2025 skal være en ladestasjon hver 50. km på hovedveinettet. Dette krever en betydelig utbygging i distriktene for å komme på nivå med de tettest befolkede områdene.
Geografisk fordeling
Norges infrastruktur for elektriske bil-ladestasjoner er i stor grad konsentrert rundt de største byene og tettstedene. Det er betydelig færre ladestasjoner i distriktene og langs landeveiene mellom byene.
Oslo og Akershus har klart flest ladestasjoner. Over 40% av landets hurtigladere og over 30% av normalladerne finnes her. Andre storbyer som Bergen, Trondheim og Stavanger har også relativt god dekning.
Utbyggingen har imidlertid ikke fulgt med veksten i elbilbestanden utenfor de største byene. Mange distriktskommuner sliter med mangel på hurtigladere, noe som begrenser rekkevidden for elbiler og gjør det vanskelig å stole på elbilen som eneste bil.
Mangelen på ladeinfrastruktur gjør at mange vegrer seg for å gå over til elbil dersom de bor utenfor storbyene. Dette hemmer den grønne omstillingen av transportsektoren. Myndighetene har en stor jobb foran seg med å stimulere til utbygging av ladestasjoner i distriktene for å nå 2025-målet om at alle nye biler skal være nullutslippskjøretøy.
Offentlige ladestasjoner vs private
Elektriske kjøretøy kan lades på to hovedmåter: ved offentlig tilgjengelige ladestasjoner eller privat, enten hjemme eller på jobb. Bruken av en ladekabel mode 3 for tilkobling er vanlig i begge tilfeller, ettersom den støtter både hjemme- og offentlig lading med høyere sikkerhet og effektivitet. Offentlige ladestasjoner er tilgjengelige for alle brukere, mens private ofte er begrenset til enkeltpersoner eller bedrifter.
I Norge er det per i dag rundt 10 000 offentlig tilgjengelige ladepunkter, mens det anslås at det finnes over 100 000 private ladepunkter. Det betyr at de fleste elbilister foretrekker å lade bilen sin hjemme eller på jobb. Offentlige ladestasjoner brukes oftest til tilfeldig lading eller lading på lengre reiser.
Den høye andelen private ladepunkter i Norge skyldes gode støtteordninger for etablering av ladepunkt hjemme. Mange borettslag og sameier har også etablert felles ladepunkter for beboerne. Offentlige ladestasjoner er først og fremst etablert på steder der mange er samlet over kortere perioder, som handlesentre, bensinstasjoner og parkeringsplasser.
Selv om de fleste elbileiere foretrekker hjemmelading, er offentlige ladestasjoner viktige for å dekke behovene til de uten mulighet for hjemmelading og for langdistansekjøring. Offentlige ladepunkter er også avgjørende for å gjøre elbiler til et fullverdig alternativ for alle.
Hurtigladere vs. normalladere
Norge har et relativt høyt antall hurtigladepunkter sammenlignet med mange andre land. Per 2022 er rundt 30-40% av alle offentlig tilgjengelige ladepunkter i Norge hurtigladere. Normallading ved 22 kW er det vanligste i dag, og dominerer på offentlige ladestasjoner, men det er en klar trend mot en større andel hurtigladere.
Hurtiglading gir flere fordeler. For det første muliggjør det raskere lading slik at bilen kan fylles opp på kortere tid. For det andre kan flere biler lades per time som øker kapasiteten på ladestasjonen. I tillegg foretrekker mange hurtiglading fordi det gjør langdistansekjøring enklere med færre og kortere ladestopp.
Det er likevel utfordringer med hurtiglading. Det krever kraftigere strømtilførsel og oppgradering av nettkapasitet mange steder. Hurtiglading sliter også mer på batteriet over tid. Derfor er det fortsatt behov for normalladere, særlig ved pendlerparkering, overnatting og andre steder bilen står parkert over lengre tid.
I årene fremover vil vi sannsynligvis se en økende andel hurtigladere etterhvert som elbiler blir mer utbredt. Samtidig vil normallading fortsatt være viktig for mange bruksområder. En balanse mellom hurtig- og normalladere blir avgjørende for å dekke ulike behov.
Kapasitetsbegrensninger
Elektrisitetsnettet i Norge har begrenset kapasitet til å håndtere en massiv økning i etterspørselen etter lading av elbiler. Selv om kraftproduksjonen er tilstrekkelig, er ikke overførings- og distribusjon kapasiteten godt nok utbygd ennå.
Det er særlig utfordringer knyttet til effekttopper når mange vil lade samtidig, for eksempel på ettermiddagen når folk kommer hjem fra jobb. Dette skaper flaskehalser i kapasiteten som kan føre til lokale strømbrudd hvis man ikke utvider nettet.
Noen områder med svakt elnett, som distriktene, vil være spesielt sårbare. Her trengs det store investeringer i transformatorstasjoner, kabler og annet distribusjonsutstyr for å unngå overbelastning.
Myndighetene, nettselskapene og lade operatørene må samarbeide om å identifisere flaskehalsene og prioritere utbyggingen av ladeinfrastrukturen. Soner med høy elbil-tetthet bør tilføres kapasitet først. Smart styring av lading kan også hjelpe med å spre effekttoppene utover døgnet.
